Dyrevelferd

Nýr fra Grøndalen gård får Norges første dyrevelferdsmerke

Nýr fra Grøndalen Gård – første dyrevernmerket meieriprodukt
På Grøndalen Gård har vi tre kjerneverdier: STOLT, FRISK og OMTENKSOM. Verdiene preger folk, dyra, produktene og miljøet. Vi legger stor vekt på dyrevelferd. Viktigst for oss er at kua får være mor for kalven sin. Kuene og kalvene går ut og inn som de vil hele året, og får ligge i myk halmseng. I sommerhalvåret beiter dyra i det flotte kulturlandskapet langs Glomma.

Nýr var det første meieriproduktet som fikk tildelt Dyrevernmerket. Dyrevernmerkets kriterier er utarbeidet av Dyrevernalliansens fagteam av veterinærer, biologer og sivilagronomer.

Dette skriver Dyrevernalliansen om hvorfor Grøndalen Gård har fått tildelt Dyrevernmerket:

Melkeproduksjon
De fleste kuer i Norge står bundet på bås, og kalven blir tatt fra dem rett etter fødselen. På Grøndalen gård går derimot kuene fritt inne i fjøset. De har også tilgang til stort uteområde hele året. Kalvene får dessuten være med mora de første 6-8 ukene.


Kua får være sammen med kalven sin i 6-8 uker på Grøndalen gård. Foto: I. L. Hauge

Grøndalen gård er økologisk, men dyrene er sikret bedre dyrevelferd enn minstekravet i det økologiske regelverket. Minstekravet er kun at kalven skal være med mora de 3 første levedagene. Dessuten er båsfjøs tillatt.

Driftsform  
Gården er økologisk, og har 16 NRF-kuer. Gulvet i fjøset er talle, av flis og halm. Fra mai til oktober går de på et kupert beiteområde, rett ved fjøset. I vinterhalvåret har de tilgang til en stor luftegård. Kalven får gå sammen med mora de første levemånedene, og får da drikke så mye melk fra juret som den vil.
Når tiden er kommet for at ku og kalv skal skilles, prøver bonden å tilpasse tidspunktet slik at to kalver skilles fra samtidig. Dermed opplever kalvene det som mindre belastende å bli skilt fra mora si.

De avvente kalvene plasseres i en binge rett ved mødrene. Det er åpninger i bingeskillet slik at mødrene kan ha både fysisk og visuell kontakt med kalvene sine.
Etter avvenning har fortsatt kalvene pattebehov. Derfor gir bonden dem melk fra tåteflaske og etter hvert melk fra bøtte med smokk. 

Bonden har generelt opplevd svært få praktiske problemer relatert til å la kalv og ku gå sammen. For å forebygge problemer, er han mye tilstede i fjøset og følger med.

Etter at kalvene er skilt fra mora, er de i en binge med halm og har tilgang til luftegård. Foto: I. L. Hauge